Doktor Waleed Ghanima forklarer hvordan man stiller diagnosen
Noen ganger oppdages ITP tilfeldig
Immunologisk trombocytopeni, ITP, kan noen ganger oppdages gjennom en tilfeldig blodprøve hos legen din eller et sykehus. Dette gjelder spesielt for de personene som ikke har noen tydelige symptomer, siden antallet blodplater ikke har blitt for lavt.
Ved en nærmere kontroll kan da flere nevne at de har hatt kraftige menstruasjonsblødninger eller har en tendens til å få hudblødninger ved lette skader – noe som er et typiske tegn ved ITP, men som ikke alle er kjent med.
Det er to typer hudblødninger. Den ene, som kalles petekkier, er små rødlige prikker som vanligvis oppstår på armer og ben eller i munnslimhinnen.
Den andre typen er større blødninger som kalles blåmerker i dagligtale. De kan oppstå overalt, men mest på armer og ben eller områder som utsettes for trykk eller skader.
Mer alvorlige blødninger - f.eks. fra mage-tarmsystemet eller urinveiene - er mer sjeldne.
Hva skyldes ITP?
ITP er sjelden sykdom, og årsakene til at den oppstår kan variere. Hos barn utløses ITP vanligvis av en virusinfeksjon, men hos voksne er det normalt ikke en direkte årsak til ITP.
Det vi vet er at kvinner får ITP i noe større grad enn menn. 10–20 prosent av personer med ITP kan også ha en underliggende sykdom. Generelt rammes pasienter med andre autoimmune sykdommer, for eksempel lavt- eller høyt stoffskifte, eller bindevevs- eller leddsykdom i større grad av ITP. Sykdommer som hepatitt eller blodkreft kan også være en årsak. Til slutt kan forskjellige former for medisiner forårsake eller utløse immunologisk trombocytopeni.
Som du ser kan det være flere ulike faktorer som forårsaker ITP, men ingen av disse fører automatisk til at man utvikler ITP.
Hvordan stilles diagnosen ITP?
Det er ennå ingen diagnostisk test som direkte kan vise om en person har ITP eller ikke. Når en person med mistenkt ITP søker helsehjelp, begynner legen derfor med å undersøke pasienten og stille spørsmål om sykdomshistorikken: Hvordan og når symptomene begynte, hvilke symptomer pasienten har hatt og hvor lenge de har vart.
Deretter gjøres en klinisk undersøkelse for å finne ut hvor pasienten har blødninger og om det er andre symptomer eller problemer. Etter en blodprøve kan man også se på cellene i mikroskop og undersøke hvordan de ser ut. Da er man ikke bare interessert i blodplatene, men også de hvite og røde blodcellene.
I tillegg undersøkes leverfunksjon, nyrefunksjon og stoffskifte. Normalt tas også virusprøver for å se om pasienten nylig har hatt en virusinfeksjon som kan ha utløst trombocytopenien eller et lavt antall blodplater. Noen ganger gjøres også en benmargsundersøkelse. Dette er ikke obligatorisk for å stille en diagnose, men hvis uvanlige celler eller fordeling av celler oppdages i blodutstryket (en metode for å studere blodets egenskaper), kan en slik prøve være til hjelp.
For at man skal kunne stille ITP diagnosen, skal alt annet enn nivået av blodplater være normalt - prøvene for lever, nyre, stoffskifte og virusinfeksjon skal ikke vise noe unormalt; blodverdiene skal være normale og blodcellene skal ha et normalt utseende og sammensetning. Med andre ord, det skal ikke være noen andre årsaker til det lave antallet blodplater.