Doktor Waleed Ghanima gir råd til pårørende
Familiens rolle ved ITP
Familien kan spille en viktig rolle for å støtte en person som har ITP, både psykisk og fysisk. Men for å være en så god støtte som mulig kreves informasjon. Pårørende, spesielt de som er nærmest personen, trenger å ha kunnskap om sykdommen: Om hvilke symptomer man kan forvente, samt få informasjon om behandlingen og eventuelle bivirkninger.
Her spiller helsevesenet en viktig rolle: Legen eller sykepleieren trenger å informere de pårørende slik at de forstår at en person med ITP kan få for eksempel hudblødninger eller andre typer blødninger. Å få vite at blødningene vanligvis ikke er så farlige og kan forsvinne helt etter behandlingen, kan mildne de pårørendes følelse av bekymring.
Hva bør man være oppmerksom på som pårørende?
Som pårørende er det fint å gjøre seg kjent med behandlingen og å lære mer om eventuelle bivirkninger eller komplikasjoner som kan oppstå.
Hvis man lever nær en person som har fått operert bort milten, bør man være klar over infeksjonsrisikoen. Disse personene kan nemlig fort bli dårlige ved en infeksjon. Ved feber må man derfor raskt komme seg til lege eller sykehus. I tillegg kan du som pårørende være en støtte i at legens og sykepleierens instruksjoner følges når det gjelder behandlingen. Det gjelder for eksempel eventuelle råd om hva personen kan og ikke kan gjøre.
Det er naturlig å føle en viss bekymring som pårørende til noen med ITP. Men det er viktig å vite at det er en tilstand som kan håndteres med hjelp fra helsevesenet. Hos de aller fleste pasientene lykkes man med å øke antallet blodplater raskt og dermed redusere blødningsrisikoen.
Hvor kan man få mer informasjon og hjelp?
Det finnes rikelig med støtte for personer som lever med ITP og deres pårørende. For eksempel er det flere foreninger og pasientorganisasjoner for personer med blodsykdommer. Det finnes også en rekke apper og andre hjelpemidler som kan være en støtte i hverdagen. Det kan være en god idé å spørre legen eller sykepleieren om hvilke muligheter som finnes lokalt der man bor, ved neste legebesøk.