Doktor Waleed Ghanima forklarer hvordan man behandler ITP
Ulike typer behandling for ITP
Behandlingen av ITP deles inn i tre hovedkategorier:
- Immundempende eller immunmodulerende behandlinger
- Trombopoietinreseptoragonister
- Operasjon
Den første kategorien, immundempende eller immunmodulerende behandling, innebærer at man med hjelp av medisiner demper immunsystemets funksjon slik at det ikke lenger angriper blodplatene. På denne måten øker antallet blodplater hos de fleste som får behandlingen.
Den andre kategorien, trombopoietinreseptoragonister, har som oppgave å stimulere produksjonen av nye blodplater. Denne kategorien medisiner demper ikke immunforsvaret, men gjør i stedet at benmargen produserer flere blodplater og kompenserer på den måten for tapet.
Den tredje kategorien av behandlinger er operasjon, mer spesifikt å fjerne milten (en såkalt splenektomi). Grunnen til at man fjerner nettopp milten er at den kan akselerere ødeleggelsen av blodplatene.
Hvor lenge får man medisiner for ITP?
Steroider eller kortison er førstelinje behandling for ITP. At det er førstelinje behandling betyr at det skal settes inn først i henhold til retningslinjene for ITP. For å begrense bivirkningene som steroider kan forårsake, gis de i maksimalt seks–åtte uker.
I andrelinje behandling er det flere kategorier medisiner, som vi nevnte ovenfor. Trombopoietinreseptoragonister gis enten som tabletter daglig, eller som injeksjoner en gang i uken. Immundempende/immunmodulerende behandlinger gis intravenøst. Immunmodulerende medisiner kan også gis som tabletter.
Det er viktig å huske at alle medisiner som gis for ITP kan gi bivirkninger som det er viktig å være oppmerksom på. Lege eller sykepleier skal informere om de vanligste bivirkningene ved oppstart av en behandling, og det er viktig at du som pasient informerer legen hvis du får eventuelle reaksjoner på medikamenter.
Må man legges inn på sykehus under ITP-behandlingen?
Behovet for sykehusinnleggelse etter diagnosen og antall oppfølgende legekontroller varierer fra person til person. Noen pasienter trenger sykehusinnleggelse når sykdommen oppdages, hvis de har et veldig lavt antall blodplater. Deretter vil behovet for sykehuskontakt variere, avhengig av hvor lavt antallet blodplater er og hvilken behandling som er satt i gang.
Hvor ofte må man komme til kontroll?
I begynnelsen kan det være behov for hyppige kontakter med lege eller sykepleier for å kontrollere antallet blodplater og hvordan pasienten reagerer på behandlingen. Det vil si om pasienten fortsatt har symptomer, om han eller hun har det bra, samt om det forekommer bivirkninger eller ikke.
Når legen har blitt kjent med pasientens sykdomsbilde - og hvis pasienten reagerer med en stabil økning i antall blodplater - reduseres gradvis behovet for kontroller. Pasienten trenger ikke nødvendigvis å komme til legen hver gang, noen ganger kan kontrollen gjøres av en sykepleier som er opplært innen ITP. For noen kontroller må man komme til sykehuset, mens det andre ganger er nok med en telefonsamtale.
Ved sykehuskontrollene undersøker man selvfølgelig antallet blodplater, men også om eventuelle medisiner tas regelmessig og om det har oppstått noen bivirkninger, hvordan pasienten føler seg ellers (for eksempel om han eller hun føler seg trøtt), og om sykdommen påvirker livskvaliteten i stor grad. For pasientens beste - og for at legen skal kunne evaluere behandlingens effekt - gjøres en omfattende evaluering med mange spørsmål.
Kan man påvirke hvilken behandling man får?
Det er ekstremt viktig å involvere pasienten i valget av behandling, blant annet gjennom god informasjon. Helst skal pasienten få informasjon både fra lege og sykepleier for å få svar på sine spørsmål - men også fra nøytrale kilder. På denne måten kan pasienten få informasjon om de forskjellige behandlingenes effekt og bivirkninger uten å bli påvirket av legen og legens valg.
Det første legen gjør er å informere pasienten om sykdommen er av en slik art at man trenger behandling eller ikke. Husk at det ikke er alle personer med ITP som trenger behandling: Hvis antallet blodplater er høyt nok, dvs. over 30 milliarder per liter blod, er det vanligvis ikke behov for behandling.
Når legen og pasienten først har blitt enige om behovet for behandling, går man gjennom hvilke behandlinger som finnes. Basert på en medisinsk vurdering på bakgrunn av pasientens tilstand, diskuteres hvilke muligheter og hvilke behandlingsalternativer som kan være passende. Ulike aspekter legen tar hensyn til er for eksempel hvor raskt man må øke antallet blodplater, om pasienten har andre sykdommer, alder, kjønn, etc.
Når legen først har kommet så langt, legges de forskjellige alternativene vanligvis frem for pasienten, som får være med og gi sin mening ut fra sine preferanser og ønsker.